Flebrukshallen Jørpeland

På en gammel parkeringsplass har totalentreprenør Backe Rogaland i løpet av ett år reist en funksjonell og
etterlengtet flerbrukshall for den gamle stålverksbygda Jørpeland.

Inger Anita Merkesdal
redaksjonen@bygg.no

Mens den tradisjonsrike hjørnesteinsbedriften har hatt en betydelig reduksjon i antall ansatte, har Jørpeland vokst og hatt en veldig utvikling. Likevel henger elementer fra Stålverkets storhetstid igjen i samfunnet; som samhold,  fellesskap og idrettsglede. Samt navnet på byens idrettslag: Staal Jørpeland. Alt dette reflekteres i den etterlengtede flerbrukshallen, som nok også vil bli et bindeledd for generasjoner i lokalsamfunnet. Vant med helheten Barne- og ungdomsskolene i Jørpeland ligger samlet i et sentralt boligområde, få minutter fra bykjernen. Der ligger fra gammelt av en idrettshall, Strandahallen,  som blant annet har fungert som ungdomsskolens idrettshall. Den nye flerbrukshallen er reist på det som i alle år har vært en parkeringsplass for anleggene. Byggherre er Strand kommune. Totalentreprenør Backe Rogaland AS gjennomførte innledningsvis en konkurransefase hvor flere entreprenører deltok. Backe Rogaland utformet sitt forslag i
samarbeid med Backe Idrettsbygg AS, en del av organisasjonen som har spesialisert seg på idrettsbygg, med Ole Bernt Kaldhussæter som arkitekt. – Foreslått løsning gjorde at vi kom i posisjon, forklarer Roy Kato Torland, som har vært  rosjektleder for Backe Rogaland AS. Entreprenøren vant konkurransen både på pris og funksjonalitet/estetikk. Her var den helhetlige pakken avgjørende.

Arealeffektivt

Hovedetasjen rommer en stor og strømlinjeformet foaje, med resepsjon og personalerom. Her er også heis, kontor for vaktmester, garderober både for lag og trenere, to fulle håndballhaller av internasjonalt format, med tilhørende boder og lagerrom under tribunene. Førsteetasje rommer i tillegg en aktivitetshall på 500 kvadratmeter, samt styrkerom. Aktivitetshallen er tiltenkt aktiviteter som kampsport og dans.  I andreetasje er en romslig kafeteria sentralt plassert. Den har
et vel innredet storkjøkken, samt tørrlager og kjølerom. Kafeteriaen vender ut mot tribuneanlegget, som er på begge sider av den veldige hallen. Etasjen har også et stort møterom, to tilsvarende sosiale rom tilrettelagt for e-sport,og buldrerom på 200 kvadratmeter. En gangbru binder andreetasje i Flerbrukshallen sammen med Strandahallen.

 

Energieffektivt

Flerbrukshallen er bygget med passivhus-standard. Under denne er det boret brønner som sørger for  energi både til kjøling og oppvarming av Flerbrukshallen. Anlegget er også klargjort for påkobling av den gamle hallen. Teknisk rom for elektrisitet, vann og avløp samt sprinkel er i byggets nederste etasje. Ventilasjonsaggregatene er samlet i teknisk rom i tredjeetasje. Brukerinvolvering Backes vinnerforslag var blant annet basert på en egen Strandstandard, med tekniske krav  som må følges, samt funksjonsbeskrivelse. I samspillfasen arbeidet aktørene frem de endelige materialvalgene og løsningene. – Dette er en åpen og funksjonell prosess, hvor vi gikk gjennom pakken. Der står byggherren fritt til å gjøre omvalg, enten de ønsker dyrere eller rimeligere alternativ. – Hvordan gikk dette? – Det ble en prosess som begge parter er fornøyd med, svarer
Roy Kato Torland.

I forbindelse med planleggingen ble det også gjennomført brukermøter i kommunens  regi. Da ble alt fra idrettslag til renholdere og brukere av kjøkken involvert. Den lokale klatreklubben deltok i utformingen av buldrerommet. Etter en omfattende prosess hvor alle parter fikk delta, samlet kommunen trådene. I arbeidet har entreprenøren i hovedsak forholdt seg til kommunens representant Lasse Nag. Uteområdet er en byggherrestyrt entreprise, og inngår ikke i Backe Rogalands leveranse.

 

Solid materialvalg

Grunnarbeidene på hallen startet forsommeren 2020. Før det gjennomførte Strand kommune og totalentreprenøren en samspillsprosess og detaljprosjektering. Dette omtaler prosjektlederen som
en intensiv, og likevel god prosess, hvor alle parter ble svært fornøyde med resultatet. Flerbrukshallen er et betongelementbygg, med hulldekke som etasjeskillere og gitterdragere med stålplatetak over hall og buldrerom.

Stål i bygget

Like ved Flerbrukshallen bygger kommunen ny barneskole. Prosjektet har samarbeidet med arkitekten av skolebygget, for å ivareta at byggene «snakker sammen». Hele den lange, sørvendte fasaden
på Flerbrukshallen er dekket av cortenstål-plater. Det samme skal gå igjen på den nye skolen, og er et resultat av byggherrens ønske. Cortenstål får med tiden en jordfarge, og reflekterer så å si hele
lokalsamfunnets historie. – Cortenstål er et materiale  som blir stadig mer benyttet og gir et fint uttrykk. Platene ble valgt i samråd med arkitekt, etter innspill fra kommunen. Det gir en ekstra kostnad, samtidig som byggematerialet er godt, gir en varig fin overflate, som ikke krever vedlikehold, beskriver prosjektlederen.

Levert i henhold til planen

Stål som materiale er også benyttet til de veldige bokstavene som danner navnet på bygget, høyt  oppe på begge kortsidene, samt på innvendige vegger. Selve konstruksjonen er enkel. Grunnarbeidene startet med å fjerne asfalt, grus og humus, og å kjøre til pukk og grus. I fremkanten på tomten ble det kjørt til noe fjellmasse, for å løfte arealene. Bygget står på en kombinasjon av stripe- og punktfundament, og har flytende betonggulv. Norsk Spennbetong AS på Forsand har levert elementene. – Bård Hansen hos dem har fulgt prosjektet, og vi har hatt et strålende samarbeid med Norsk Spennbetong, understreker Torland. Selve arbeidet har gått greit og bygget ble som avtalt levert 2. juli, om lag tolv måneder etter byggestart. Men for så mange andre som har bygget det siste året, måtte også Backe omstille planene på grunn av korona. For noen yrkesgrupper ble det utfordringer med personell. Det gav forsinkelser i forhold til opprinnelig plan, men
påvirket ikke totalen. – Der var vi litt dynamiske og justert oss inn undervegs, forteller Torland. Godt samspill Prosjektet fikk også problem med forsinkelser på enkelte materialleveranser, og innledningsvis en utfordring med den utvendige
trekledningen. På foajeen og to av buldrerommets vegger var det beskrevet Royalkledning.– Vi har hatt med oss gode samarbeidspartnere. Sweco bisto oss på bygningskonstruksjon og sikkerhet, og løsningen ble gjennomført som opprinnelig planlagt med Royalkledning på veggene, sier Roy Kato Torland. Samarbeidet generelt omtaler han også som en konstruktiv og
god prosess, fra start til slutt.